Typisk Tor Andre
Siden du har sett Dead Man's Shoes, kanskje du har noen synspunkter på diskusjonen om hevnfilmsjangeren sharkbait har satt i gang på forumet vårt: http://gbang.proboards59.com/
ind...read=1130268979
Interessant diskusjon! Jeg bidro med et lite innlegg om hva jeg mener er kjernen i hevngenren og noen kommentarer om 'Sympathy for mr Vengeance'.
Vel, jeg vet ikke hvor mye film du har sett, men det virker som det er en god del ut fra det jeg har lest fra deg. Jeg griper derfor meg selv i å tenke på hva det er jeg ikke har forstått hva History of Violence gjelder. *Spesielt* fordi jeg liker amerikanske actionfilmer, så kunne jeg jo f.eks. ha syntes at blodet og drapene i denne filmen hadde vært dritstilig. Eller jeg kunne ha elsket filmen rett og slett fordi jeg hadde syntes at Ed Harris, som aldri gjør en dårlig rolle, er det kuleste på lerretet i år. Men, nei. Og avisene leverer også ut stort sett strålende kritikker, så det er jo ikke ukorrekt å hylle denne.
Min mening, da? Har jo blogget anmeldelse jeg også, men: Viggo Mortensen leverer en éndimensjonal rolle, selv etter forvandlingen, vi kommer aldri inn på bakgrunnen hans, Ed Harris gir ikke av seg selv, han er bare sminket, William Hurt er erketypisk gal. Og i noen sekunder er nerden av en sønn en tikkende drapsmaskin. Hvis det heter det 
Men denne kan selvsagt like gjerne få Oscar, når Training Day fikk priser.
SPOILERADVARSEL
Flere andre jeg har snakket med kobler ikke helt på 'A history of violence'. Ingenting gleder meg mer enn å si at aviskritikerne tar feil, men her skrudde jeg heller opp karakteren et hakk eller to.
David Cronenberg virker veldig gjennomtenkt i alle filmene sine, men anstrenger seg ikke så mye med å legge med brukerveiledning til seerne. Derfor blir filmene hans litt vanskelig å trenge inn i. De må ofte treffe.
Den forrige filmen hans, 'Spider', fikk jeg ikke tak på. 'Crash' er fascinerende, men den er så fremmed at jeg knapt klarer å si om den er god eller dårlig. 'A history of violence' var inner tier for meg, men jeg tror det er vanskeligere å synes at en Cronenberg er 'passe' en tilfellet er for mye annet som går på kino.
Utfra starten på min omtale burde det fremgå at jeg synes skuespill også var svært bra. Da går det riktignok et skille mellom hovedpersonen, kona og sønnene på den ene siden, og alle de andre på den andre. De første utvikler seg, men alle andre karakterer er mer statiske.
Viggo Mortensen synes jeg går gjennom en utvikling, men samtidig er han en mann som har undertrykt hvem han er i 15 år. Da må forandringene være subtile.
Okay, sønnens utvikling er ikke perfekt, men husk at han er den mest påvirkelig personen av trioen nevnt ovenfor. Ganske fasinerende å se hvordan han er krampeaktig korrekt i begynnelsen, og kommer helt ut av kontroll og blir mest åpenbart påvirket lenger ut. Synes det er stemmer med historiens følelsemessig logikk at den som er minst avslipt av sivilisasjonen både jobber hardt for å være snill og mest brått endrer personlighet.
Når jeg så filmen satt mange uforstående igjen etter sluttscenen. Perfekt gjenspeiling av filmens ambivalens etter min mening. Alle vet nå hva som skjuler seg av vold i familien og hvem den kommer fra, men faren blir likevel vaktsomt innlemmet i familiens kjød.
'A history of violence' er mer av en anti-actionfilm. Den viser det naive i mye av det som sies om og vises av vold.
Tror ikke den får en Oscar. Den måtte enten vært koseligere, er tradisjonell eller blitt en større sukksess.
Men hey... du har en cool side som jeg har bestilt Bloglines-abo på
Interssant å diskutere film. Alltid. Du har en god analyse, og jeg har ingen problemer med å se hva du mener. Jeg er bare ikke enig...
Poenget mitt er, tror jeg, at denne filmen kunne ha vært lagd av John McTiernan eller Renny Harlin. Og hva ville vi da ha syntes? En kongefilm fra disse, eller bare 'enda en sånn film'?
De som går på kino uten å egentlig mene noe om filmen de ser, og det er de fleste, vil se denne filmen som en usminket actionthriller. Og jeg tror den er ment som det. Men, jeg ser jeg har mange mot meg her da... :D
Og, btw, har linket til deg jeg også selvsagt!
Så AHOW på kino i går, og føler den er oppskrytt. Ikke at den er god, men heller fordi den ikke klarer å krype skikkelig under huden på meg - historien om en familie som slites fra hverandre av vold og voldens implikasjoner er skremmende nok, men fortelles uten riktig pasjon, uten at man får føling med menneskenes frykt og tap.
Allikevel; Mortensen er god, synes jeg, stillfarende og nesten anemisk som godmodig barnefar, iskald og affektiv som morderisk mafiautskudd.
Som en digresjon kan det nevnes at kinoopplevelsen ble så godt som ødelagt av en hysterisk flirende guttegjeng på nitten-tyve (jeg simpelthen nekter å tro de kan ha vært eldre), som reagerte med fnising på ethvert bilde som kunne være opprørende. Det begynte med sexscenen der konen leker cheerleader. -OK, tenkte undertegnede, de har vel bare ikke sett sånt før. Men ettersom filmen skred fram, viste det seg at fliring skapte den nødvendige beskyttelse for disse stakkars små, som nok har passert aldersgrensen, men som har et stykke igjen til modenhetsgrensen for slike filmer.
Commenting by HaloScan
