Typisk Tor Andre
Jepp, få tilbud om Fransk, Tysk og Spansk. Nordmenn trenger oppmuntring til å kunne etablere seg i og/eller handle med disse landene. Dette er definift noe vi vil tjene på i lengden isteden for å ha en gjeng som ikke gidder å studere andre steder enn Australia fordi de aldri lærte annet enn engelsk på skolen.
I skolen i dag så har vi i praksis to "fremmedspråk", engelsk og nynorsk.
Jeg er for to fremmedspråk, men jeg er IKKE for to "morsamålspråk" slik vi har i skolen i dag.
At det i noen kommuner/skoler praktiseres nynorsk/samisk som morsmål er helt greit, men at nynorsk, samisk og bokmål SKAL læres av alle er jeg motstander av.
Man kan da si at: er bokmål og nynorsk et språk som alle skal beherske så gjelder det også samisk.
Dvs, skal en "østlemding" lære nynorsk (noe som er unaturlig) så skal også nynorskbrukeren lære bokmål, slik er det vel i dag.
Dra den litt videre så skal de som har samisk som morsmål (også et norsk språk) lære både bokmål OG nynorsk i tillegg til samisk (morsmål).
Ergo burde da alle i Norge lære bokmål, nynorsk og samisk (samisk er også flere forskjellige språk)..
Da er vi oppe i tre språk allerede, og det bare for å lære "norsk" og så kommer fremmedspråk i tillegg...
Jeg vil tro det at det er lettere for en "østlending" å lære bokmål og engelsk enn det er å lære bokmål og nynorsk og vice versa (ihvertfall er det slik for meg og jeg er 30 år nå)
Som sluttord vil jeg si at jeg er FOR to fremmedspråk i skolen, MEN da må man kutte ut nynorsk/bokmål/samisk som sidemålsopplæring og fokusere på den "naturlige norsken" i tillegg til fremmedspråkene. Ikke ha flere forskjellige "norskspråk" pluss to fremmedspråk
Nynorsk som fremmedspråk er en annen måte å se det på, ja 
Sidemål føles litt overflødig. Den sterke kampen for nynorsk i flere tiår med så magert resultat, tyder på at målformen har magre kår. Jo mer desperat argumentasjonen for nynorsk blir, jo mindre tror jeg den har noen fremtid.
På den annen side så synes jeg noen av de mest angstbiterske reaksjonene på nynorsk tyder på at sidemål kan ha sin misjon tross alt. Avisene bør absolutt skrive mer på nynorsk. Og Jon Fosse utgir noe av det beste som skrives i Norge i dag.
Det er et demokratisk problem i Norge at avgjørelser som dette diskuteres av (og tas av) den intellektuelle eliten (jeg regner likegodt oss som kommenterer her på TypiskTA også inn her); akademikerne som enten er blinde for eller velger å ikke ta hensyn til den store minoriteten som faktisk sliter med grunnleggende rettskriving i morsmålet sitt, for ikke å snakke om engelsk.
For å si det litt enkelt: Jeg satt i friminuttene på ungdomsskolen og leste Shakespeare på engelsk, fordi jeg hadde lyst. Det ga meg stor glede og masse kunnskap jeg har hatt mye bruk for senere. Men det er ikke dermed sagt at jeg skal true alle andre til å gjøre det samme.
Som lærer ønsker jeg valgmuligheter blant 2. fremmedspråk hjertelig velkommen. Hvorfor skal vi ha bare tysk, egentlig? Det er ikke så mange som snakker det rundt om i verden sammenliknet med f.eks fransk, spansk eller kinesisk. Og det er ikke som om vi blir invadert igjen med det første.
Men jeg (og de fleste på min arbeidsplass i hvert fall) er sterkt i mot at et andre fremmedspråk gjøres obligatorisk. Dette bør være en mulighet for de som er kapable til å komme opp på et visst mestringsnivå, ikke enda en arena for nederlag for dem som allerede sliter med norsk og (særlig) engelsk, og det er mange flere enn de fleste er klar over. Som det ble påpekt i en veldig god artikkel i aftenposten for en uke siden, vi er ikke på langt nær så gode i engelsk som vi tror.
Nå er det også slik at antall engelsktimer sannsynligvis blir kuttet i ungdomsskolen (de flyttes ned på småskoletrinnet) i den nye læreplanen, blant annet for å få plass til et 2. fremmedspråk.
Jeg synes ideen med regifag (at elevene får spesialisere seg innenfor enkelte av fagområdene ved forskjellige linjer på videregående), som også ligger inne i den nye planen, er mye mer spennende. Satsingen på et 2. fremmedspråk burde kobles mot dette. Kanskje kan man legge inn en eller annen form for spesialisering tidligere? 6. trinn? 4. trinn?
I samfunnet vårt per i dag er det slik at et 2. fremmedspråk er nyttig, men en skikkelig mestring av morsmålet (tar nynorskdebatten en annen gang) og engelsk er livsnødvendig. Ingen er tjent med at den fjerdedelen av norske skoleelever som sliter tungt med å lære å lese og skrive blir kastet fra skjærsilden til helvetes sjuende sirkel.
Noen veldig omtrentlige tall: Jeg er ungdomsskolelærer i et fattig byområde (skårer lavt på SSBs levekårsindeks).
I løpet av åtte år som norsk og/eller engelsklærer tar jeg ikke for kraftig i når jeg sier at man på min skole har omtrent en funksjonell analfabet (elev som verken kan lese eller skrive funksjonelt) per klasse i gjennomsnitt, dvs. ca 3-4%, i tillegg kommer de som er innenfor det enormt store normalavviket. Å si at 3 elever per klasse i gjennomsnitt er så svake i engelsk at de kan få karakteren 1-2
er i hvert fall ikke å ta for hardt i. Det vil si at rundt 10 prosent av elevene på min skole i gjennomsnitt ikke "klarer" engelskfaget. Og da er jeg veldig konservativ.
På min skole er det under halvparten av elevene som velger å ha 2. fremmedspråk i den formen det har i dag. Et tvungent andre fremmedspråk vil bare skape flere skoletapere.
Og forresten: hva med den store gruppen elever med minoritetsbakgrunn, som har med seg 1-2 språk i tillegg til to norskformer og engelsk? Hva med at vi per i dag sliter med å få tak i nok kvalifiserte lærere i de språkene vi allerede har i skolen?
Å gi elevene muligheten til å VELGE et 2. fremmedspråk lenger ned på klassetrinnene er veien å gå.
Slik utviklingen har vært i Norge de seneste 20 årene ser det ut til å løse seg selv. Arabisk ser ut til å krype in som et sidespråk, som eventuellt må læres av alle.
Om dette kan forhindres bør fokus ligge på et norsk hovedspråk, engelsk plus et av de større språkene (spansk, fransk, tysk, polsk, russisk med tilbud i kinesisk indisk) som sidespråk.
Diskusjonen om to eller tre norske likverdige språk synes meg litt tullete, dette kan ikke begrense mulighetene for elevene å lære seg å kommunisere effektivt med andre folk.
Vad som lite diskuteres er hvor Norge som nasjon bør være og hvilke kunskaper nordmenn bør ha for å klare seg i en ny omverden. Dette gir grunden for hvad norske skoler skal lære ut.
Arabisk eller persisk som tredjespråk er faktisk en glimrende ide. Du kan bruke det i hverdagen i større grad enn alle språkene du nevner, og det åpner for en helt ny verden mht. kommunikasjon og kulturutveksling.
Og Knut Stian har et godt poeng. Hos oss (Porsgrunn, dette vil selvf. variere ) tør jeg påstå at elevene synes nynorsk (som er sidemål her) er vanskeligere enn engelsk. De elevene som flytter hit fra områder med nynorsk som hovedmål synes imidlertid å ha minimale problemer med å skrive bokmål. Dette er et godt argument for at et norsk skriftspråk bør være bokmål.
Men det kan faktisk argumenteres for at et enerådende norsk skriftspråk bør være et nynorsk med liberal bruk av sideformer. Nynorsk har en helt annen nasjonal forankring linguistisk (på grunn av vår ekstreme regionale dialektvariasjon) enn bokmål, som er et pervertert dansk vi fikk som følge av svartedauden (og ja, jeg vet jeg forenkler språkhistorien nå...).
Bare ein tanke...
Svaret på funksjonelle analfabeter burde være bedre tiltak for å fange opp problemer med lesing/skriving tidligere og støttetiltak, ikke å kutte ut et andre obligatorisk fremmedspråk. Vi vil i så fall miste en del elever som er i stand til å få bra resultater i andre språkfag.
Ellers er jeg helt enig i at arabisk og urdu burde tilbys som fremmedspråk, men jeg tror neppe det vil skje dersom andre fremmedspråk er tilvalgsfag.
Hvilke språk som blir tilgjengelig fra skole til skole er et spørsmål om hvilken fagkompetanse some er tilgjengelig, uavhengig av om språket er obligatorisk eller ikke.
Problemet er normalt sett ikke at ikke de vanskeligst stilte ikke blir fanget opp (de er synlige langt ned i småskolen). Som regel får de også så god hjelp som det er mulig å gi. Men det er ikke slik at de aller "tar igjen" de andre i løpet av et tiårig skoleløp. De nest svakeste kan klare det. Men det er faktisk ikke slik at du er analfabet som fjortenåring fordi ingen har forsøkt å lære deg å lese på en ordentlig måte. Og all forskning tilsier at du ikke vil mestre andre og tredjespråket ditt hvis du ikke en gang klarer morsmålet ditt.
Det er jo også andre nasjonale behov som må dekkes på en trang timeplan, så her er et skrivebordspedagogikkforslag:
Fra sjette klasse må elevene velge en "studieretning". Timene til dette tas fra praktisk prosjekktarbeid, og ved en utviding av timetallet for 6-7. trinn. Vi kan for moro skyld gjøre musikkfaget til et tilvalgsfag også.
Valgene kan f.eks være
Språk (2. fremmedspråk)
realfag (dypere matte / naturfag)
it (datakunnskaper, kanskje t.o.m programmering)
Praktiske fag (mer kunst og håndverk, kroppsøving. bedriftsutplassering. m.m.)
musikk/drama/dans
Hva med en slik løsning?
fredut, ditt forslag bør kompletteres med sterkt utøket bruk av IT som treningsmedia. Paret med bra handledning kan dette bidra til økt inlæring og beder diagnose av kunnskapsnivåer.
Om muslimske land kan utvikle en kultur basert på individuell frihet og åpenhet tror jeg at de raskt skulle bli interesante. Se på hvad som hender i India som utvikler en utrolig kunnskapsbase som vi bare kan drømme om å konkurrere med.
Det er bare å innse at fire millioner matleie nordmenn ikke er noen match for en milliard sultne indere.
Bruken av IT som verktøy er igjen styrket i den nye planen, og hos oss har vi kommet et stykke. Blogging er faktisk nevnt som et verktøy i den nye planen, og jeg har startet litt forsiktig med å bruke blogg som språkverktøy...
www.vestsiden.blogspot.com
Å velge studieretning høres bra ut for meg. Det hadde motivert meg langt mer på ungdsomsskolen. Noen vil kanskje innvende at det er en fare for at noen kjører seg fast i en studieretning.
Likevel så er jeg litt sta på 2 obligatoriske fremmedspråk, da.
Med flere elever som tar det, vil det bli flere timer som skal fylles. Det gjør det lettere å sette i gang andre språkfag enn de mest vanlige. Flere timer som skal fylles betyr vel også større fokus på denne typen kompetanse. Derfor tror jeg resultatet vil bli bredere utvalg i språkfag på ungdsomsskolen.
Jeg fant Vestsiden på profil-siden din på Blogger. Si i fra hvis det skjer noe spennende på den.
At elevene skal velge studieretning helt ned i sjetteklasse høres for meg problematisk ut. Jeg husker selv da jeg som 16-åring fikk valget mellom matte eller ikke på videregående. Jeg var lat, ung og dum, valgte bort matte og har angret på det siden. En sjetteklassing aner overhodet ikke hva hun kommer til å ønske seg av kompetanse senere, og i denne alderen har også ofte venner svært stor påvirkningskraft. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke måtte ta så viktige valg i en så ung alder.
Commenting by HaloScan
