Non rusticus, sed urbanus
42 år er ingen alder for en mann. Men hvis man er bestemt på at man vil sette seg til å dø i midten av førtiåra er det klart det blir problematisk å se lyst på ting.
Å si ting som "min tid er forbi" i fullt alvor skulle man holde seg for god til (dette er forøvrig ment oppbyggelig).
Det er mye jeg kan skrive, men det vil nok virke tomt og platt, muligens ungt og naivt. Eller for hardt, siden jeg egentlig ikke kjenner deg.
(Så akkurat nå har jeg mest lyst til å si "Skjerp deg, livet ditt er ikke over.")
Jeg også mener det godt...
Nei, livet er virkelig ikke over. Man bli småtrist over ikke å ha barn, - og masse slikt, - for all del. Men om det er det du virkelig ønsker, - så er det faktisk utrolig mange "der ute".
Og så, for å hjelpe på min ignorans, - hæh! Williams? Hvilken Williams. At verken Alfons eller frk Skavland sinaliserte at dette var ukjent kilde tillater jeg ikke å stoppe meg. Hadde du ikke sagt Williams, - så hadde jeg, teit og naiv som jeg er sagt at "breed, to brave him when he takes thee hence" sikker var Shakespeare ...
Men det var det altså ikke.
"signaliserte"
- beklager.
Gode kommentarer, alle som en. Jeg vil nøye meg med å si at enkelte av mine blogginnlegg er uttrykk for øyeblikkssteminger og ikke min allmenne sinnstilstand.
Sitatet er fra Shakespeare, sonette 12 (der også tittelen på bloggposten er hentet fra): «And nothing' gainst Time's scythe can make defence / Save breed, to brave him when he takes thee hence.» Sonette 1-17 har som tema oppfordringen til «the lovely boy» om ikke å dø før han har fått en arving slik at hans skjønnhet kan overvinne tiden.
Masser av liv igjen. Årtier, lengder, kanskje dobbelt så mye som du allerede har levd. I så måte er du jo for en aldeles ung mann å regne enda.
Jeg er en ensom mann, men av prinsipp positiv. Selv i mine verste øyeblikk kan jeg ikke for å humre - så mange ting som kunne redde meg ut av det. Kvinner, bøker, tegninger, malerier, grøntarealer, alt mulig. Og blir suget etter en arving for stort nekter jeg å tro at det kan presentere stort av et problem. Om man vil ha en Livspartner i tillegg kan det selvfølgelig by på større problemer, men ikke overkommelige.
Fører du private dagbøker, eller er bloggen ditt eneste utløp for skrivekløen?
Det skulle selvfølgelig stå "uoverkommelige", men ordenssansen tilsier at jeg må rette opp.
Nei, jeg skriver ikke private dagbøker (og har heller aldri gjort det). Denne bloggen er faktisk det nærmeste jeg har kommet en dagbok.
Hvorfor spør du, forresten? Er du forlegger på jakt etter noe å utgi? 
Commenting by HaloScan
